Laster neste case...

Stortinget identitet

Knytter sammen tradisjon og fornyelse i enhetlig system

Som landets viktigste politiske arena hadde Stortinget behov for å fremstå enhetlig og tydelig, med en identitet som er tilpasset dagens digitale kommunikasjonskanaler. Ved å hente inn historien og formgi den i en moderne sammenheng, har vi skapt en identitet som binder sammen fortid og fremtid.

Den nye visuelle identiteten skal bidra til at vi – også visuelt – kommuniserer tydeligere og mer samordnet, i tråd med vår kommunikasjonsstrategi.

Olemic Thommesen, stortingspresident, i pressemelding fra Stortinget 22.9.2016

Vi har brukt tiden til et kartleggingsarbeid i forbindelse med den forrige grafiske profilen. Arbeidet viste at dagens logo er omstridt internt og lite kjent eksternt.

Ida Børresen, stortingsdirektør på pressekonferanse 22.9.2016

En grundig kartlegging viste at det var lite enhetlig bruk av den eksisterende identiteten, at det var lav gjenkjennelighet blant publikum og at identiteten fra 2001 skilte seg fra de øvrige nordiske parlamentenes bruk av nasjonalt symbol.

Stortinget er en sentral statsmakt, og for å symbolisere dette har Stortinget valgt å benytte riksvåpenet som symbol, på lik linje med regjeringen og domstolen den utøvende og dømmende statsmakt.

Stortinget trenger et symbol som tydelig forteller hvilken funksjon parlamentet har og hvilke verdier vi står for.

Ida Børresen, stortingsdirektør, i pressemelding fra Stortinget 22.9.2016

Riksvåpenet har alltid vært en viktig del av Stortingets identitet, og brukes både i virksomheten og pryder ulike deler av stortingsbygget.

Et riksvåpen er et våpenskjold for et geografisk område som et rike, land eller stat, og fremstillingen av Norges riksvåpen er definert i den kongelige resolusjonen av 1937:

«Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane»

Symbol

Riksvåpenet utviklet til Stortinget kommer i to utgaver, som begge er utformet i tråd med heraldiske prinsipper i både form og farge. Utformingen henter referanser fra både norsk kulturarv og stortingsbygningen gjennom detaljer som ornamentikken i løvens hale.

Utgaven med skjold og krone brukes på parlamentariske dokumenter og i presidentskapets virke. Den frittstående løven benyttes i øvrige sammenhenger, som for eksempel på flater der Stortinget kommuniserer med publikum.

Typografi

Begge utgaver har Stortingets navnetrekk i identitetens hovedfont Berlingske, en fontfamile som gir godt spillerom uten at det går utover verken lesbarhet eller gjenkjennelighet. Skarp og elegant gir fonten et kontemporært uttrykk samtidig som det hyller en typografisk arv.

Fargepalett

Identitetens hovedfarge tar utgangspunkt i heraldisk rød. Paletten inneholder dessuten flere rødtoner som er hentet fra Stortingssalen, for å reflektere den visuelle rikdommen der. Støttefargene spenner fra nøytrale over metall til mørkere toner, med tilleggsfarger som blant annet skal brukes på digitale flater.

Mønstre

Stortingsbygget er også godt representert i identitetens dekorative element. Både fasade og interiør har gitt inspirasjon til flere ulike mønstre, med samme forenklede geometriske utforming som løven i riksvåpenet. Mønstrene skal berike identiteten og gi variasjonsmuligheter i bruk, og samtidig bidra til gjenkjennelighet.

Foto

Bruken av fotografi er en viktig virkemiddel, der stortingsbygningen er et viktig fotografisk element. Motiver av den ikoniske bygningen og fra innsiden av bygningen gjenskaper det mangfoldige uttrykket man finner igjen både i interiøret og virksomheten.

Vi har hatt en fin prosess, og presidentskapet er godt fornøyd med resultatet.

Olemic Thommesen, stortingspresident, på pressekonferanse 22.9.2016

Identiteten tas i bruk på parlamentariske dokumenter til Stortingets konstituering 1.oktober, og innføres deretter gradvis på alle interne og eksterne flater.